Det er 1974 – året da ABBA vinner Melodi Grand Prix med Waterloo, forbudet mot tobakksreklame blir innført, den nye odelsloven som likestiller begge kjønn blir vedtatt, Kate Moss blir født, og det blir sannelig også Christina – samme dag som vulkanen Kīlauea på Hawaii eksploderer. Tilfeldig? Neppe.

Christina Øverland-Engelsen er daglig leder i det fremadstormende merkevarebyggingsbyrået Minnesota Agency og dessuten splitter nytt medlem av Dooropeners. I og med at daglig leder ofte er gallionsfiguren i en bedrift og av mange blir identifisert med merkevaren, er vi spent på hva som kommer til å møte oss nå. Do the talk and walk the walk, som det heter.

For å sitere barneviseforfatteren Kjell Lund: Har du en hobby som du er blitt glad i?

Før gikk det i håndball, fotball, turn, svømming og tegning. Nå for tiden har jeg ingen altoppslukende hobby. Det måtte være mat, både å spise den og lage den. Og reiser og kunst. Lese, se og oppleve kultur og historie er fint. Men jeg har faktisk personlig trener på et treningsstudio, og ellers elsker jeg alt som har med sjøen å gjøre.

Er det noe utenfor jobb og familie du virkelig brenner for?

Vanskelig spørsmål! Jeg ønsker å si ja, kanskje mest fordi forventingene er at jeg burde ha en lang liste her. Men det jeg brenner for, henger veldig sammen med den jobben jeg har. Jeg har alltid bare gjort det jeg synes er interessant og gøy. Så når spørsmålet kom, tenkte jeg umiddelbart at jeg trenger et liv. Men for meg henger interesser sammen med det jeg har valgt å jobbe med. Det som er interessant, er å klare å finne løsningen på problemstillinger.

Det sies at løsningen på et problem består i å se nøyere på problemet.

Ja, drivkraften er at jeg alltid prøver å forstå. Mennesker som ikke kan utrykke seg i klare ordelag, har jeg et stort hjerte for. Men for å snu spørsmålet på hodet: Det jeg liker og som gjør meg glad, er relasjoner.

Relasjoner skal man ikke kimse av, og de kan være lønnsomme også. Hva var den aller første betalte jobben du hadde?

Det var som 12-åring i en blomsterbutikk hvor jeg snittet roser og brettet ut avispapir slik at det var klart til å pakke inn blomster med. Tror jeg fikk 25 øre per kilo avispapir. Hvor mye det var per rose husker jeg ikke, men at det ikke var så inntektsgivende, det husker jeg. Så plukket jeg også poteter i det man på Lillehammer kalte potetferie. I andre deler av landet kalt høstferie.

Jeg var en kremmer da jeg var liten også. Som 5-åring plukket jeg nemlig masse bjørkeløv før 17. mai og solgte i nabolaget. Jeg tok også en liten runde med karakterboken min, noe som høstet inn penger jeg kunne bruke på smågodt.

Svenskene har sin Medelsvensson. Vi har Ola og Kari Nordmann. Hvor typisk Kari er du?

Ikke så veldig! Ikke har jeg bikkje, familiebil med hengerfeste eller hytte. Og ikke spiser jeg fredagstaco, drar på sydenferier eller har skrudd sammen opptil flere Billy-hyller. Men jeg har samboer og gjennomfører det norske grillingsritualet på verandaen ganske hyppig, i hvert fall.

Noen er sikre på at livet og karrieren bare består av tilfeldigheter, andre er sikre på at ingenting er tilfeldig. Hva med deg – hvorfor ble du det du ble?

Tilfeldigheter. Det startet med en venninne som søkte seg i retning av den bransjen jeg nå er i. Jeg tenkte, hvorfor ikke jeg også? Jeg fant fort ut at jeg hadde funnet riktig hylle. Jeg kalte det flaks, men tror ikke det verken er bare tilfeldig eller ikke tilfeldig i det hele tatt. Så svaret er en kombinasjon av timing, tilfeldigheter og et ønske om en fremtid som ikke var krystallklar, men likevel staket ut av interesser og lidenskap.

Hva er viktigst i bransjen din? Hva ønsker du å oppnå for selskapet ditt?

Det viktigste i vår bransje er vel å kunne synliggjøre verdien av merkevarebygging. Merkevarebygging er en investering i egen bedrift og ikke en utgiftspost. Til tross for at dette havner i den store potten kalt immaterielle verdier og det også kan være vanskelig å sette to streker under regnestykket, vil jeg påstå at merkevarebygging er noe av det viktigste du gjør. I Norge har vi levd av industri og råvarer, noe som er kjempeflott. Men hadde det ikke vært enda flottere å utvikle disse fantastiske bedriftene til sterke merkevarer? Her har jeg mye på hjertet, som jeg mener mye om og egentlig aldri blir ferdig med. Men over til hva jeg ønsker å oppnå for Minnesota Agency: Jeg ønsker det samme for mitt eget selskap som jeg ønsker for våre kunder. Minnesota skal ble en stor og sterk merkevare. Som betyr et selskap som betyr noe for mange.

Det finnes to måter å være lykkelig på: å rett og slett nyte tilværelsen, eller å lykkes med noe som ikke er så lett å få til, f.eks. vinne NM i branding eller få et firma til å vokse. Er lykken et liv i palmesus og dus, eller finnes du noe du brenner for, noe du mener er viktig å utrette her i verden?

Ja takk, begge deler. Jeg elsker når det stormer rundt meg og det står mye på spill. Men jeg er vel så god på å nyte både palmer, solnedgang, kald hvitvin og bølgeskvulp når det først er ferie. Jeg brenner både for båtturer og VM (intet mindre) i branding. Energinivået er dog ikke det samme i de to situasjonene, selv om hjertet banker like hardt😉

Du startet karrieren i gratisavisen Natt&Dag. Var du et av firkanthodene som intervjuet folk, og var du i så fall den snille eller den slemme intervjueren?

Nei, min rolle var å sette avisen og lage annonser for annonsørene våre. Men jeg var med på å innføre firkanthodene. Det var en idé som ble stjålet fra den svenske utgaven av Natt&Dag – Nöjesguiden.

Men den redaksjonen var en veldig fin innføring både i arbeidslivet og ikke minst Oslo for en jente som var født i Bergen, oppvokst på Lillehammer og hadde studert i London. Snakk om å bli kjent med Oslo i en fykende fei! Samtidig ble ikke overgangen fra studielivet til arbeidslivet så brå. Vi jobbet sant nok døgnet rundt, men det var jo mye restaurantbesøk, lanseringsfester og så videre i det man kalte arbeidstiden.

Mer sosial enn det der går det ikke an å bli i Oslo, Christina. Apropos det, hva er det mest vellykkede du personlig har vært med på som nettverksbygger?

I mange år har jeg bevisst sagt nei til å være med i organisert nettverksbygging, før jeg til slutt tenkte at det kan jo være greit å prøve det ut og takket ja til å være med i Dooropeners. Generelt er jeg en sosial person som egentlig har bygget nettverk helt siden jeg kom til Oslo som nystudert røver. Men det jeg opplever som veldig positivt med Dooropeners er at man blir ordentlig kjent, og på bakgrunn av dette med sikkerhet kan anbefale hverandre til hverandres nettverk. Og bedre enn det kan det vel ikke bli?

Nei, det kan det ikke. Velkommen i klubben. Lanseringsfester og restaurantbesøk, her kommer vi!