Det er 1997. Flyet fra Heathrow har landet på Fornebu, og kabindøren åpner seg. En 25 år gammel inder går ned aluminiumstrappen og står på norsk jord for første gang. Neste dag skal unge herr Vineet Jain i full jobb i Oslo, og han kan ikke ett ord norsk. Hvordan skal dette gå?

(Click here for English version)

Du er uten sammenligning den mest internasjonale og multikulturelle av oss i Dooropeners, og flerspråklig så det holder. Er språk artig i seg selv, synes du?

Ja, språk er veldig interessant og viktig! Jeg vokste opp i India, hvor vi har 22 offisielle språk og flere tusen dialekter. De fleste snakker flere regionale språk i tillegg til engelsk, og engelsk brukes som et kontaktspråk mellom forskjellige stater for å gjøre det lettere å kommunisere. Selv snakker jeg hindi og punjabi. Og engelsk, selvfølgelig. Og norsk. Da jeg flyttet til Norge fra England, trodde jeg ikke at jeg trengte å lære norsk ettersom alle her kan engelsk. Men jeg forsto ganske raskt at det er ekstremt viktig å lære norsk for å få kontakt, bli integrert og lykkes her.

Tre mil utenfor New Dehli ligger Gurugram – en by på størrelse med Oslo – hvor du startet din svært lange og omfattende utdannelse. Hvorfor IT?

Jeg er faktisk født i Delhi, men flyttet til Gurugram (som betyr «landsbyen med guruer») i 1980. Byen har vokst noe veldig de siste 20–30 årene, og på grunn av den internasjonale flyplassen er det blitt en hotspot for multinasjonale selskaper og for folk som er stasjonert i India.

Hmmmm. Ja, hvorfor IT? IT kom på banen i India da jeg fremdeles gikk på folkeskolen, og det var den store snakkisen. Masser av folk studerte IT og fikk raskt godt betalte jobber og reiste utenlands. Jeg kom fra en middelklassefamilie, og det å kunne reise utenlands, få en respektabel lønn og sitte i et kontor med klimaanlegg, var drømmen! Derfor bestemte jeg meg for å studere data, og tok min master i IT og deretter en MBA i Dehli.

Grunnen til at jeg har endt opp her i Norge er rett og slett fordi jeg valgte å studere IT, og at jeg tok en avgjørelse som viste seg å være smart. Nå driver jeg et IT-selskap med kontorer i flere land og et utviklingssenter i Dehli.

Hvordan tjente du din første krone?

Det var en ren tilfeldighet. Da jeg jobbet med Bacheloren, jobbet samtidig en av mine onkler for SIEMENS i Dehli. I sommerferien i 1993 fortalte han meg at jeg ikke skulle kaste bort tiden, men heller jobbe som praktikant der. Jeg takket ja til tilbudet og var der i tre måneder. Der møtte jeg en IT-fyr fra ISG Technologies, som jobbet med programutvikling for SIEMENS. Jeg pleide å sitte sammen med ham for å lære etter arbeidstid. Han ba meg ta kontakt når jeg ble ferdig med utdannelsen. Takket være ham begynte jeg i ISG, først i London og deretter i Norge.

Etter ISG ble det Seer, Telenor, Evry, Accenture, Capgemini, Cognizant og Steria (puh). Så starter du altså Glocal View i 2014. Hvorfor plutselig gründer etter 20 år med sikre, godt betalte kremjobber? 

Det er ikke lett å ta sjanser når du har en familie som skal ha mat på bordet hver dag. Men … jeg kommer fra en handelsfamilie. Min far var forretningsmann, og jeg var vitne til både gode og onde dager da han holdt på med det. Jobbe sent, reise mye. Jeg jobbet til og med sammen med ham for å hjelpe til i virksomheten i en periode. Det var da jeg bestemte jeg meg for at jeg ALDRI skulle drive forretningsvirksomhet – å holde seg unna den slags er den eneste sikre måten å få en sikker og forutsigbar inntekt på, i tillegg til at det da blir enkelt å planlegge kostnadene!

Det sies at det man motsetter seg, det blir man. Hørt den?

Jo takk! Etter å ha jobbet mange år i bransjen og opparbeidet gode forbindelser, begynte forretningsmannen i meg å våkne igjen, og jeg bestemte meg for å ta sjansen. Det var ganske skrekkinnjagende. Jeg hadde en fantastisk jobb og solid lønn som Global Sourcing Director for Nordics i Sopra Steria, og forlot altså et av de beste selskapene jeg noensinne hadde jobbet i. Når jeg ser tilbake, føler jeg at jeg tok den riktige avgjørelsen. Risikoen jeg tok lønte seg, jeg har drevet Glocal View i mer enn seks år nå – og selskapet fortsetter å vokse.

Well done med to streker under, sier nå vi. Hva har vært den aller viktigste personlige avgjørelsen i livet ditt, bortsett fra denne?

I 2010, da jeg jobbet for EVRY, søkte de etter en landsjef som kunne flytte til Bangalore og lede den indiske virksomheten deres. Jeg tenkte at dette kunne være en glimrende mulighet til å bidra med noe, inder og nordmann som jeg var. Jeg overtalte familien min til å flytte fra Norge til Bangalore i to år. Den så ikke kone og barn komme!

Når vi nå er inne på familie og privatliv, hva er status?

En gjennomsnittsnordmann, statistisk sett. Gift, to barn, liker å reise og lage mat, og deltar aktivt i lagidrett. Det som kanskje ikke er typisk norsk, er at idretten er cricket.

Ball, pinner og et ugjennomtrengelig regelverk – what’s not to like. Og så er du jo navnebroren til en av Indias mest berømte cricketspillere.

Ikke sant! Jeg opprettet en cricketklubb i Oslo i 2007, og vi spiller seriekamper under Norges cricketforbund. Navnet er Fjord Cricket Klubb – norskere kan det ikke få blitt.

Hva gjør du som styremedlem i Norsk-indisk handelskammer? Eller rettere sagt, hva er det som er artig ved det?

Det er helt fantastisk å få møte så mange interessante selskaper og hjelpe til på så mange måter! Norsk-indisk handelskammer (NICC) hjelper selskaper og enkeltmennesker med å etablere og bygge opp virksomheten sin på tvers av landegrensene. Det er norske selskaper som er interessert i å drive forretningsvirksomhet i India, og det er indiske selskaper som er interessert i det samme i Norge. Som styremedlem i NICC får jeg lov å hjelpe og gi råd til disse selskapene slik at de kommer i kontakt med de riktige partnerne og får satt i gang drift. Vi samarbeider med Innovasjon Norge, Norges ambassade i India, Indias ambassade i Norge, NHO og så videre.

Alle i Dooropeners har jo stor sans for et godt måltid, noe som bekreftes av at våre lunsjmøter avvikles på Bølgen & Moi. Hva er din favoritt i matveien? – Ikke svar lutefisk.

Heldigvis kan jeg ikke svare lutefisk. Jeg er vegetarianer og spiser ikke kjøtt, fisk eller annen sjømat. Ettersom jeg er fra India hvor det er et enormt utvalg av råvarer og matretter, må jeg nok svare at favorittmaten min er indisk. Vi har et ordtak i India om at språket, kulturen, klesdrakten og maten endrer seg for hver tiende mil.

Jeg er så heldig å være født og oppvokst med indisk mat, men i voksen alder har jeg definitivt vært i nærkontakt med det internasjonale kjøkkenet. Når jeg lager mat, bruker jeg denne internasjonale inspirasjonen til å lage indiske fusion-retter.

Ooh, indisk fusion! Var det slik at du hadde en ledig plass ved middagsbordet for et sultent Dooropeners-medlem, sa du?

The more, the merrier. Jeg vil også nevne dette: Så langt jeg kan se, er det en grunnleggende forskjell mellom nordmenn og indere: Vi nordmenn spiser for å leve, og vi indere lever for å spise. Jeg bruker forresten bevisst «vi» når jeg refererer til både nordmenn og indere. Jeg representerer begge kulturer, og tilbringer halvparten av tiden min i India og den andre halvparten i Norge.

Hva får du ut av å være nettverksbygger i Dooropeners?

Det er vel så artig å hjelpe andre med å opprette forretningsforbindelser som å motta den hjelpen selv! Jeg var en av initiativtakerne til Dooropeners, og det har kommet mange interessante og godt etablerte nettverksbyggere i gruppen vår som virkelig genererer kunder og omsetning for hverandre.

Dooropeners har lært meg to ting: For å få andre til å åpne dører for deg, må du bli godt kjent med dem og bygge tillit. Det gjør du ved å være imøtekommende og likandes, men du må i tillegg virkelig levere når du blir gitt en døråpning. Dine varer og tjenester må være til å stole på og helst med et servicenivå som overgår normalen. Den andre tingen er at du må gi for å få, og det gjelder alle i gruppen. Når du VIRKELIG hjelper de andre med å øke omsetningen deres, får du den samme hjelpen tilbake. Det er helt automagisk!

Da ses vi på neste nettverkslunsj, Vineet. Ooh, indisk fusion (stønn, sikle).

—