Se nøye på disse hendene. De har knadd ømme rygger, eltet brød ukentlig de siste fem årene, konstruert kjøkkenmaskiner og svingt golfkøller. Men hva bruker eieren dem til mellom 08 og 17 mandag til fredag? Googling og tasting på mobilen! Ikke rart vi måtte stille Steinar Nordbø fra det grafiske produksjonsbyrået Runestein et par eksistensielle spørsmål, som hva meningen med livet er.

Hvor og når startet det hele?

Jeg er født i apens år på Betanien Hospital den 29. desember 1968.

Mennesker født i apens år er humoristiske, intelligente, spontane og smarte, sies det. Hva var den aller første betalte jobben du hadde?

Takk for det astrologiske komplimentet! Det var en sommerjobb i Postgirobygget. Jeg registrerte betalinger og pakket kontoutdrag med kvitteringer. Ja, dette var manuelt arbeid den gangen.

Noen er sikre på at livet og karrieren bare består av tilfeldigheter, andre er sikre på at ingenting er tilfeldig. Hva med deg – hvorfor ble du det du ble?

200 000 arbeidsledige i 1992 da jeg var ferdig med militæret, medførte at det ble begrenset med intervjuer. Jeg ble sjåfør i Postverket først, før jeg fikk intervju hos Fram Reklamebyrå via en bekjent. Der jobbet jeg med salg av trafikkreklame og kom meg aldri tilbake til utdannelsen – en Bachelor of International Business fra Økonomisk College, som var en slags kommunal høyskole i Oslo, nå en del av OsloMet.

Hva med hobbyer?

Den nåværende hobbyen er golf. Jeg gjorde et helhjertet forsøk på å snøre på meg fotballstøvlene igjen, men fant ut at den tiden var forbi. Kroppen lystret ikke det hodet ville, samt at legger og lår var like fleksible som lyktestolper i tre dager etter hver trening.

Velkommen i klubben. Hva er viktigst i jobben og bransjen din?

Service. Som grafisk produksjonsbyrå innebærer det selvfølgelig hele pakken – svare umiddelbart på alle forespørsler tilnærmet 24/7, forstå oppdraget riktig, gi kunden innspill og forslag til forbedringer og alternative løsninger, komme kjapt tilbake med en akseptabel leveringstid og god pris, snu seg rundt og velge riktig produsent, sørge for at produktet er feilfritt og leveres innen avtalt tid, og ikke minst være likandes overfor både kunde og leverandør. Fikse og ordne. Jeg er bindeleddet mellom kunden og en bransje med hundrevis av tekniske detaljer som kan bli feil. Papirkvalitet, dimensjoner, bildeoppløsning, farger som ikke ser like ut på skjerm og papir, jeg nevner i fleng.

Å være likandes er en helt uslåelig egenskap. Hva ønsker du å oppnå for selskapet ditt?

Grafisk bransje har mange aktører som leverer de samme produktene og slåss om de samme kundene, og det gjør de med oppsøkende salg. I en ideell verden ville kundene komme til meg og ikke omvendt. Det er hva som skjer når man har et produkt absolutt alle ønsker seg, som for eksempel en ettertraktet bil. Du blir ikke ringt opp av en telefonselger fra Porsche, det er du som oppsøker dem. Selskapet mitt burde være Porschen i grafisk bransje, og ser man på ytelsene (servicen og tjenestene) så er selskapet det – det er virkelig meg de ringer til når de vil være sikre på at de får det beste drivverket og hjulopphenget som er å oppdrive, og med så lav rundetid på Nürburgring som mulig. Men det finnes et stort men: Alle i vår bransje hevder at de leverer raskt, billigst og med høy kvalitet. Hvem skal da kundene tro på? Det jeg har landet på er nettopp service. Ikke påstå noe, bare gi dem service til det hvite kommer ut av øynene på dem. Er min service enestående nok, snakker kunden om det til andre. Folk tror langt mer på sine bekjentskapers personlige erfaring enn reklame.

Ja, ordet «service» er like beige som halvbroren «kvalitet». Det interessante spørsmålet er hva du faktisk gjør som konkurrentene ikke gjør, når kundene foretrekker deg.

Det har jeg lurt noe veldig på selv! Alt jeg nevnte først er jeg slett ikke alene om, det er ikke unike USP-er!

I så fall er det på tide med et ledende spørsmål: Har du møtt en konkurrent som gjør alle de ti punktene du nevnte?

Nei, du sier noe. Kanskje jeg burde varemerkeregistrere den pakken? «Runesteins tipunkts service».

Ifølge noen finnes det to måter å være lykkelig på: å rett og slett nyte tilværelsen, eller å lykkes med noe som ikke er så lett å få til. Hva med deg – er lykken et liv i palmesus og dus, eller er det noe du brenner for?

Jeg går for både i pose og sekk. Jeg har egentlig drømmejobben og er lykkelig der jeg er. Den skulle bare ha vært i et varmere klima. Familiens favorittferie avvikles mye lengre sør, og gjerne med golfkøller. Thailand er det ultimate Syden. Varmen, havet, menneskene, og ikke minst maten. Mat er viktig. Jeg tok matkurs i Bangkok for noen år siden og forsøker å få inn litt asiatisk blant kjøttkaker og pannekaker.

Nei, Oslo og Bangkok er ikke heeelt det samme, uansett årstid. Matkurs, sa du?

Det er jeg som lager all mat hjemme inklusive baking. Valnøttbrødet og Sissels grovbrød er shlägerne i familien. Jeg anser meg ikke for å være en glimrende kokk, men middagsgjestene sier i hvert fall at det jeg lager smaker godt. Min personlige favoritt er sous-vide, fordi det alltid gir perfekt tilberedt kjøtt. Kok det ferdig og sleng det på grillen etterpå for å gi riktig stekeskorpe. Jeg har to souse-vide-maskiner. En som jeg har satt sammen selv av en slowcooker fra Ellos og en regulator som jeg fikk fra USA. Det startet med en riskoker, men den ble litt for liten i lengden. Og så har jeg en sirkulator.

Litt Flåklypa-assosiasjoner der, men på en god måte. Tilbake til meningen med livet …

Jeg har drevet med akkurat det jeg nå gjør siden 1997, så det er noe dypt tiltrekkende ved det. Men jeg er også utdannet massasjeterapeut og har jobbet som massør, og gjesteansvarlig på en fet golfbane kunne også ha vært en alternativ karriere. Men altså, Porsche, jeg mener Runestein, er hjertebarnet. There is no subtitute, som slagordet deres lyder.

Hm. Jo, meningen med livet er dypest sett å fikse og ordne for folk.

Oi! Tomlene opp for en sydlandsk Oslo-sommer med ti superfornøyde kunder i hånden og en på taket da, Steinar.