Det norske språket har ikke noen kvinnelig ekvivalent for «høy og mørk». Særlig ikke når vedkommende har lyst hår og ser så hyggelig ut som Kristina. Men resten av høy-og-mørk-pakken har hun: uredd, kosmopolitisk, velkledd, eksotisk – og med en overraskende kombinasjon av å være både veldig snill og samtidig drive business på største alvor.

For å si det slik, Kristina: Du ter deg jo virkelig ikke som en odelsjente fra en slektsgård på Toten der familien har bodd siden jordgammenes tid.

Nei, jeg er opprinnelig fra Litauen og kom til Norge i 2007. Jeg hadde en bachelor i tysk og en god jobb der i et tysk selskap. Men jeg var opptatt av å reise og oppleve noe nytt og utvikle meg, og jeg følte alltid at Litauen og byen jeg bodde i var et for lite sted for meg. Så da en mann inviterte meg hit, endte jeg opp med å emigrere til Norge.

Så det var kjærlighet med i bildet? Som vanlig?

Det var det. Som vanlig! Når det er sagt, likte jeg Norge fra dag én. Naturen, menneskene, energien og friheten fascinerte meg. Språket var heller ikke uoverkommelig – jeg lærte det på ett år fordi jeg hadde studert tysk i fire år og språkene ligner hverandre. Etter et år begynte jeg å jobbe i en tysk bedrift, og der var inngangsbilletten nettopp språket. Jeg jobbet og studerte norsk samtidig. Men innehaveren og jeg snakket stort sett tysk med hverandre, og det var jo ikke noe språklig sjakktrekk. Etter seks år fikk jeg barn, og fant en ny jobb i et norsk selskap som drev med ventilasjon og kjøling. Jeg trivdes kjempebra der og fikk stor frihet som servicekoordinator. Jeg var den eneste kvinnen der, men det gikk fint!

Ventilasjon og kjøling er den siste mannsbastionen, si.

En som jobbet der, bestemte seg for å starte et ventilasjonsfirma for seg selv og inviterte meg med på eiersiden. Det første prosjektet var Sørenga-utbyggingen. Det er mange restauranter der, og vi fikk i oppdrag å installere alle ventilasjonsaggregater, alle kjølemaskiner, alt. Jeg hadde vært interessert i mote og interiør fra jeg var veldig liten; de to tingene henger jo sammen. I 2018 studerte jeg hos en litauisk arkitekt, så den ene eieren av restauranten Mirabel Sørenga ba meg om hjelp, gi råd, levere all dekor, alt som trengtes inkludert planter. Det var et stort oppdrag, for det var en stor restaurant. Og det ble en stor suksess.

Da begynte det å spre seg. Eierne hadde flere restauranter, så jeg ble satt på en annen Mirabel-restaurant i Lillestrøm, så ble det Seaport på Sørenga, så ble det en Mirabel til på Jessheim, og så Masala Politics. Det spredte seg enda mer, så jeg endte opp med dekor i flere restauranter.

I 2021 bestemte jeg meg for at jeg bare måtte satse på dette. Og det var ikke bare motivert av penger, men at jeg virkelig brenner for saken. Jeg begynte å studere på Norsk interiørskole. Jeg kontaktet noen damer i Litauen som hadde møbelagenturer for det landet, og fikk de norske agenturene til de spanske møbelprodusentene Alexandra, Latorre, Trebol, Belta Frajumar og Tajoma. Og ikke minst Ilusoria på belysning. Så reiste jeg til møbelmessen i Valencia i september i fjor, og begynte å jobbe med å finne nye kunder.

Spanske møbler er morsomme, de er litt som smykker. Men de kan også være som her i Norge – helt som i et skandinavisk hjem, helt vanlige. Alle de spanske produsentene har slike modeller også. Noen kunder er veldig ute etter skandinavisk design, mens andre sier «Vi vil ha farger!» Dessuten har mange i Norge utenlandsk bakgrunn, og de vil ha farger, de vil ha velour. Spansk er litt sånn som italiensk: mer luksus. Spanske møbler har vært kjent i lang tid for sin kvalitet og overkommelige pris. Det er gode møbler.

Hva er målet ditt?

Det jeg virkelig ønsker, er å bringe mer dynamikk inn i interiøret i norske hjem! Mange reiser til Spania på ferie, så hvorfor ikke bringe et lite stykke av Spania hjem i form av møbler?

Det jeg ønsker å utvikle, er en interiørhub eller designhub og ha alt under ett tak. Jeg samarbeider nå med en interiørkonsulent som jobber med restauranter, og med en interiørarkitekt som gjør både eksteriør og interiør. Jeg søker etter forhandlere og partnere innenfor salg av spanske designmøbler. Målet er å komme ordentlig inn på det norske markedet og spre denne interiørstilen til norske hjem, restauranter og offentlige steder.

Den riktige norske betegnelsen på deg er gründer, som interessant nok er et tysk ord! Hva slags forhold har du som gründer til kundene?

Jeg oppretter alltid veldig god kontakt. Jeg har studert psykologi, men også parapsykologi og det som har med energier å gjøre, inkludert visualisering og meditasjon. Jeg har lært om personlig utvikling, om aura, om hvordan du kommuniserer med andre mennesker.

Det du leverer til dine restaurantkunder er vel et utseende, en atmosfære. Mens de fleste av de kundene selger ikke selve utseendet, de selger mat. Og så bruker de deg fordi de skal ha et utseende på det som er bra. Moondekos «produkt» er utseendet, mens dine restaurantkunder faktisk har to «produkter»: atmosfæren og maten. Ikke sant?

Jeg vil ikke si at det bare er produkter i betydningen gjenstander. Produkter er en del av en helhet. Jeg leverer en romfølelse, jeg leverer det som mine spanske partnere sier når de selger møbler: «Du er verdt en slik sofa. Du lever én gang. Du vil jo ha en god sofa hjemme hver eneste dag. Du vil være stolt når det kommer gjester. Du vil kanskje at dine barn arver den, fordi den holder. Det er gode stoffer i den, den er bærekraftig, godkjent i henhold til alle ISO-er og så videre.»

Ikke noe er som følelsen når mine restaurantkunder sier «Jeg stoler på deg, hundre prosent.» Noen kan være misfornøyd, men det skjer sjelden. Når jeg får omtale, f.eks. Jessheim som åpnet for ikke så lenge siden, og det står om det i avisen, så er det veldig hyggelig. Bare gode tilbakemeldinger. Folk sitter og tar bilder og koser seg. En restaurant er i utgangspunktet tom. Dekor gjøres ofte separat. Mine kunder klager til og med over at interiørarkitektbyråer lager konsept og spesifiserer all dekor, men leverer den ikke selv. Og da kommer jeg og bringer min forståelse og min energi dit, og da blir det som jeg vil. Da blir det en del av meg – og gøy.

Hvor viktig er egentlig interiøret?

Det viktigste i en restaurant er selvfølgelig maten, at den smaker bra. Da er det ikke mulig å miste kunden. Men hvis det er en restaurant som har et visst nivå, må den også ha et fint interiør. Og det må oppgraderes hele tiden. Det er jul, det er påske, det er sommer, det er uteterasser, alle disse sakene.

En annen ting er at jeg har en stor forståelse for kunden. Jeg er veldig ærlig. Jeg sier det som det er. Hvis de trenger det, så trenger de det. Men jeg sier ikke til dem at de trenger ting som de egentlig ikke trenger. Denne ærligheten er kanskje en dårlig egenskap i business, men enn så lenge er det sånn. Ærlighet og god relasjon er viktig.

Noe vi har sett i flere restauranter, er at de har brukt mye penger – det er flotte møbler, det er høy standard på lamper og dekor. Men så går det 6 måneder, 12 måneder eller 24 måneder, og da ser du spotlights som er gåene, glassbordplatene har skår, dørhåndtakene er løse i fisken, og neonskiltet over inngangen har en bokstav som ikke lyser. 

Sukk! Ja, vedlikehold er veldig viktig. Alt starter med hva slags møbler man kjøper inn. Noen kjøper veldig billige møbler, det er veldig vanlig. Men det er også mye spesialproduksjon i utlandet som bestilles på prosjektbasis, og da kan det være bedre varer. Men det beste rådet til en restaurant er å bestille litt dyrere møbler. Ikke laveste kvalitet, for da holder det veldig kort tid. Og det er klart at man må ha en person i restauranten som for eksempel en sånn som meg, som faktisk kommer til restauranten, går gjennom og ser om alt er i orden.

Vi sier som deg: Sukk! Men hvor ofte skal man inspisere?

Dekoren? Minst en gang i måneden. Kanskje annenhver måned. Alle har romduft på toalettene, og de går tomme. Jeg ser sånt med en eneste gang. Dekoren deres er litt utdatert. Pynteputene er skitne. Toalettene ser ikke bra ut. Romduften er helt tom. Dårlig belysning i taket. Planter som ikke passer der i det hele tatt og som er slitne. Pluss at noen telysholdere blir ødelagt hvis de er av glass. Sånne små ting. Noen er nødt til å ha øyne for det. Derfor er det en idé å tilby slike restauranter et abonnement på at jeg som en slik rådgivningsperson tropper opp og ser hva som kan gjøres. Det er en idé. Selv de beste restaurantene har sine feil, og det er bare fordi ingen passer på det, ingen tar vedlikeholdet.

Du får korrigere oss hvis vi tar feil, men det virker som ideen de har er at «Ja, jeg vet at det og det bordet er i stykker og at putene er skitne, men å bruke penger på det nå vil ikke lønne seg for vi skal jo oppgradere om to år uansett.» Men så lar de det altså gå to år uten å gjøre noe.

De kan jo gjøre små oppgraderinger som bare fjerner dette problemet fram til det blir en stor oppgradering. Men det er mange som ikke gjør det, for de har ikke personell som har øye for det eller til oppgave å passe på det. Ser de ikke at de romduftene har stått i hundre år, helt tomme – med én pinne? Det er fordi ingen passer på det. Det er min jobb, for jeg ser det med en gang!

Dette er jo forretningsnettverket Dooropeners. Hva er det du har hatt mest utbytte av med slike nettverk? Har du fått mange oppdrag via slike, eller er det faktisk bare nettverk som har gitt deg kunder?

Nettverk er et fantastisk instrument for å utvide business. Og nettverk oppstår hver eneste dag for meg. Jeg får hele tiden ideer og nye mennesker, og til og med på skolen sitter jeg og får nye ideer, og nettverker. Som i går, hvor jeg ble kjent med en dame som har agentur på italienske møbler og som har showroom og som samarbeider med andre, så jeg skal snakke med henne. Så nettverk er enormt. Og siden jeg driver som jeg driver, litt sånn at jeg er merkevaren, så er det enda viktigere for meg. Utbyttet er rett og slett bekjentskaper og noen oppdrag – til og med fra Dooropeners som trenger noe. Som nå, nå kan jeg faktisk tilby helt gratis utarbeidelse av et interiørdesignprosjekt fordi jeg trenger et hjem eller et kontor eller et eller annet for min siste jobb som interiørdesigner(utdannelsen). Og det blir utarbeidet med to interiørarkitekter og meg i tillegg – helt gratis.

Hvor stor forskjell er det på deg og den odelsdatteren fra Toten, nå da du har vært her i 16 år?

Jeg er blitt veldig norsk, kan man si. Mentaliteten også. Jeg har en 10 år gammel sønn som er født her. Vi snakker mest norsk hjemme og da blir jeg også veldig involvert i det norske dagliglivet.

Gjelder den mentalitetsforskjellen også business, for eksempel tillit i forretningsforhold?

Absolutt. Man er ikke nødt til å være så hard mot hverandre i Norge, her er vi litt mer løsningsorienterte. Nordmenn er veldig snille folk, generelt. Det er veldig bra, og gjør det veldig enkelt å jobbe med nordmenn.

Hva er det som binder litauere, nordmenn og spanjoler sammen? Finnes det noe som gjelder for alle på tvers av kulturene og nasjonalitetene?

Du må være menneske, du må være snill, du må føle for det mennesket du skal snakke med, og alltid finne tonen hvis du vil jobbe sammen. Du kan ikke bare være bombastisk. Men hvis du merker at det ikke fungerer, så fungerer det ikke, og du skal ikke la deg utnytte. Jeg ser veldig fort mennesker, jeg leser mennesker, så derfor er ikke dette et problem for min del. Det må jo fungere, business er business.

Skal vi kalle dette Kristinas metode?

Ja, du kan kalle det det. Denne puten – dette motivet heter «Flower of life», livets blomst. Det er et geometrisk symbol som står for «enhet» – at alt i verden og alle mennesker og all natur, og at vi må samarbeide alle sammen, vi må være en enhet, og vi har ikke grenser.

Du kan jo ikke komme lenger unna skandinavisk design enn en del av de spanske møblene – med sine metallben, velour og organiske former. På den annen side er det ikke mye av skandinavisk minimalisme i restaurantinteriører. Er vi tilbake til maksimalismen fra 80-tallet, eller er dette noe helt annet?

Dette med bruken av velour og plysj og sånn, det er en luksusfølelse. Og restaurantene vil jo gi den følelsen. Det er derfor de gjør det. Skandinavisk design stammer fra funksjonalismen. Det var rett etter krigen. Det var lite penger, det var pandemier, det var virus, og det ble til og med anbefalt av staten å lage enkle, billige møbler i tre som det ikke kom bakterier i, ikke noe virus. Og etter funksjonalismen kom skandinavisk design.

De danske designerne Hans J. Wegner og Arne Jacobsen var pionerene. De fantastiske stolene Dråpen, Egget og Svanen som Jacobsen designet for SAS Royal Hotel i København, er de mest likte designmøblene i Norge. Den Runde Stol av Wegner fikk enorm oppmerksomhet og flere utmerkelser da den ble brukt i den første TV-sendte amerikanske presidentdebatten mellom Richard Nixon og John F. Kennedy 26. september 1960. Og Wegners CH24 Y-stol er en av mest brukte og likte i nordiske hjem.

Ja, den eneste grunnen til at nordmenn ikke har de møblene, er vel prisen. Et spisebord i massiv eik eller lampen «Konglen» koster veldig mye, så de går på IKEA, for da får de mer møbler for pengene. 

Så klart. Prisen skyldes forhistorien. Jacobsen og Wegner påvirket hele designhistorien. Og det er klart at disse møblene alltid skal koste mye, for det var ikke hvem som helst som lagde dem. De er klassikere.

Interiør er en fantastisk bransje. Man kan aldri bli ferdig utlært. Det er dynamisk, det forandrer seg. Man skaper nye ting. Man skaper et nytt rom, man skaper et nytt hjem. Det kan være at jeg setter forskjellige elementer sammen, en spansk sofa og et dansk bord eller en dansk lenestol. Miks er fint.

Vi er litt spent på hvordan det ser ut hjemme hos deg. Har du fylt opp hele leiligheten din med spanske møbler?

Ikke ennå! Jeg har startet. Jeg skal pusse opp leiligheten min og lage et interiør for meg personlig, og det blir selvfølgelig mange møbler fra Spania. Men jeg vil ha noen klassikere også. Dansk, skandinavisk design. Fordi det har en fascinerende forhistorie og fordi jeg bor i Norge, må det selvfølgelig være sånn.

Den sofaen du sitter i nå, er forresten veldig fin. Kremt, hva koster den?

Den skal du få til en veldig gunstig Dooropeners-pris! Men for å formalisere det litt: Alle som er interessert i et litt mer dynamisk og eksotisk interiør er hermed invitert til å komme på besøk, bla i katalogene fra mine spanske leverandører og kanskje finne en passende møbel til sitt eget hjem. Jeg har et lite studio i St. Olavs gate 32 i Oslo nettopp til det formålet. Ettersom jeg er supersnill, får den som bestiller et spansk møbel fra meg en gratis interiørkonsulenttime hvor vi gjennomgår det nåværende interiøret og finner de beste løsningene på fargevalg, plassering, belysning og dekorløsninger, som en takk for å velge spansk design. 🙂