Hva er menneskets mest basale behov – bunnplanken i Maslows behovspyramide? Bortsett fra at vi alle vet at det er tilgang til wi-fi, er svaret mat! Vi må ha det flere ganger i døgnet, det interesserer oss veldig, og vi går alle opp i humør når smaken er god. Slik maten til Marlins bedrift – Digital Kantine – er.

Den som har sett Marlin jobbe på kjøkkenet, vil  legge merke til at hun ikke nøler. Hun produserer lekre wraps, stuinger, salater, komplekse sauser og dressinger tilsynelatende uanstrengt, gjerne mens hun konverserer fortløpende med deg om maten, businessen eller noe helt annet. Og bare så det er sagt: lavmælt, sjenert og forsiktig er høyst upassende merkelapper på henne.

Du har vært flere ganger i mediene som gründer av Digital Kantine. Og du er heller ikke redd for å stå fram og få oppmerksomhet, virker det som.

Altså, jeg har hatt sang som en interesse, men jeg får slik sceneskrekk at jeg spyr. Jeg har prøvd meg på det, men det å få nervene under kontroll med sang er vanskelig. Det å holde et foredrag er noe annet. Hvis noen ikke liker det, kan jeg se på foredraget etterpå og redigere det, og så er det greit neste gang. Men hvis noen ikke liker stemmen din, så er det … det føles intimt og mye verre på en eller annen rar måte. Det var i MLM-verdenen jeg fikk mye mer trening og ikke minst et mye større publikum. Jeg holdt ukentlige foredrag om ernæring rundt omkring på seminarer i Norge for alt fra 20 til 200 personer, hvor det da til slutt endte med at jegt sto i Globen i Stockholm med 5000 mennesker i salen.

Hva var starten på din forretningskarriere, altså det første salget du gjorde?

Massasje. Da jeg var ganske liten, pleide jeg å massere mamma eller pappa eller vennene deres, og så fikk jeg penger for det. Hvis vi hadde besøk, sa jeg: «Å, er du stiv i nakken? Skal jeg massere deg i fem minutter for 20 kroner?» Og så hadde jeg og broren min bod ute hvor vi solgte alt fra vafler til limonade til leker vi ikke ville ha lenger. Mamma hadde en gammel lysekrone med det som så ut som fine krystaller. Den klipte jeg i stykker, og så tok jeg med disse «krystallene» på barneskolen og solgte dem til de andre barna.

«Jeg vil bli gründer». Når kom den tanken?

Det må jo ha vært parallelt med at jeg begynte på BI, og også litt inn i MLM-verdenen. Det var der min verden åpnet seg for at det finnes andre måter å gjøre karriere på enn den vanlige 8 til 16. Og det var da selvutviklings- og nettverksbyggingsreisen begynte. Og med det vokste entreprenør- og gründerspiren bare mer og mer.

Det virker som det er kort vei fra tanke til handling hos deg – altså rimelig handlekraftig.

Er vel over gjennomsnittet der, ja. Jeg hviler i meg selv, i den forstand at jeg ikke aner hvordan jeg skal få det til, men jeg er helt sikker på at jeg kommer til å få det til. Og den tryggheten har jeg bare alltid hatt. Uansett hva det var, så visste jeg at jeg har ikke svaret, men jeg vet at jeg finner det. Alt jeg har interessert meg for, blir som jeg vil på en eller annen måte. Og jeg er veldig takknemlig for at jeg er skrudd sammen sånn. Det betyr ikke at jeg ikke kjenner på angst, prestasjonspress og stress. Jeg har bare en veldig mye høyere risikotoleranse enn de fleste, og tåler og står i mye mer enn veldig mange andre hadde gjort.

Det er en viktig egenskap når du skal starte noe selv, si.

Men så er det også viktig å ikke risikere for mye; det må være en balanse der. Når jeg interesserer meg for noe, er jeg plutselig verdens beste student. Da kan jeg sitte og sluke informasjon i store mengder over lang tid. Men hvis jeg ikke synes at det er fint, ikke har interessen eller ikke ser at det er nyttig for meg, så klarer jeg ikke. Da er det helt uinteressant. Da går det ikke, så meg og skole var litt utfordrende. Fagene jeg hadde interesse for, var jeg ekstremt god i, og fagene jeg ikke forsto helt hvorfor jeg skulle bruke tid på, gjorde jeg det dårlig i.

Sett det, vært der, gjort det, som det heter. Når begynte matinteressen å våkne?

Nå skal vi være blodærlige her. Matinteressen er jo i gåseøyne ikke min. Vi er to i Digital Kantine, og min interesse lå i å skape noe, bygge noe, skape min egen lønn, min egen arbeidsplass, min egen hverdag. Jeg og min kollega møttes da vi var i barsel sammen, og hun har jobbet syv år på proffkjøkken. Hun er ikke utdannet kokk, men hun har en ekstrem interesse for mat. Hun er også vegetarianer og elsker å eksperimentere og utfordre seg selv og å bli bedre og bedre på mat hjemme på kjøkkenet sitt. Drømmen hennes var at hvis hun kunne stå på et kjøkken og lage mat til mennesker hver dag og leve av det, så ville hun være ekstremt fornøyd. Og det var da jeg spurte: Ok, hvis jeg kan bygge en bedrift rundt deg, er det noe du ville være interessert i? Og det var hun, og resten er historie.

Og resten er historie. Men vi har sett deg lage mat, og du må være interessert i mat for å kunne lage mat på den måten. Vær snill nå, ikke svar nei!

Det er ikke en lidenskap jeg har, men så klart er jeg glad i god mat. Hvorfor spise noe kjedelig hvis man kan spise noe godt? Og igjen … hvis jeg har lyst til å gjøre noe, så vet jeg at jeg får det til. Hvis jeg finner en oppskrift og den er god, men jeg har aldri gjort den før, vet jeg at jeg kommer til å få det til. Da blir man jo god på å lage mat! Så har jeg jo vært rundt mennesker som har veldig høy standard på veldig mye rart, blant annet på hygiene, matlaging og presisjon. Og på et kjøkken er jo de tingene hellige egenskaper. Det gjør at jeg vet at jeg kan lage mat på et nivå som kanskje overgår mannen i gata, uten at jeg har studert faget. Min kollega Christina har overordnet ansvar for alt som er av oppskrifter, mat og den biten av bedriften, mens jeg på en måte er hennes soussjef. Så jeg gjør bare det hun sier på vårt kjøkken, mens jeg gjør alt annet, som markedsføring, salg og regnskap.

Soussjef Christensen, hva får du ut av å være partner i Dooropeners?

Sparringen med mer erfarne mennesker som har tråkket opp stien før meg. Det å kunne snakke om helt spesifikke situasjoner og sitte 1 til 1 med folk som ikke er i samme bransje, men som har vært gjennom noen av disse prosessene før. De kjenner på de forskjellige følelsene du får på kroppen når du står i pressede situasjoner. Her er det mye kunnskap og erfaring. Samtidig er jeg nettverker av natur. For meg er det helt naturlig å gi ros. «Givers gain» – den som gir, skal få. Det er en del av meg, uavhengig av Dooropeners. Hvis jeg på en eller annen måte bidrar til at noen får en ekstra kunde eller hjelp, så er det bare kjempehyggelig og faller meg naturlig.

De viktigste veivalgene eller avgjørelsene du har tatt, har de vært gjort på egen hånd, eller har du fulgt rådet til en bestemt person?

Jeg får veldig fort bare en idé, henter informasjon og kaster meg så ut i det, og så blir veien til mens jeg går. Så jeg har ikke en person jeg kan si at jeg har fulgt. Men jeg har noen nøkkelpersoner som jeg føler meg virkelig genuint velsignet over å ha møtt og fått suge kunnskap fra. De har formet måten jeg tenker på, og måten jeg ser verden på. Men det er ikke spesifikke råd jeg følger som at, okay, dette er veien jeg går fordi han sa det. Det er mer verdier og holdninger og mitt syn på verden.

Hva er det beste rådet du har fått noen gang?

Det er fra han som sa til meg: «Marlin, følg vinden». Han produserte sokker i Norge etter krigen, og fikk plutselig informasjon om at sokkemaskinene han hadde ville bli unyttige i løpet av noen måneder på grunn av import av tekstilvarer fra Kina som kom til å bli åpnet opp. Da byttet han, solgte dem unna mens han fremdeles fikk en hyggelig pris for dem, og så byttet han bransje. Det er et av de bedre rådene som har påvirket meg mye, og som jeg har med meg i alt. Jeg har alltid en plan og et veldig langt, langt fram i tid-perspektiv på ting. Men planen min er aldri skrevet i stein. Det er ikke sånn at jeg har på skylapper og nekter å gjøre noe annet enn min plan. Jeg har en plan og et utgangspunkt, og så går jeg den veien, men når jeg ser at det kommer andre ting eller påvirkninger eller muligheter på veien, da kan jeg tilpasse meg, eller gjøre andre ting, eller bytte plan.

Altså, følge vinden?

Vinden kan skifte retning, og da følger du vinden. Da skal du ikke jobbe i mot. Da skal du bare: «Ok, dette skjedde, greit, da tilpasser vi oss». Følg vinden, ting utvikler seg, ny teknologi kommer. Du kan ha en plan i dag som er kjempesmart, og så kan det komme ny teknologi eller en endring eller et eller annet som skjer. Krig, eller et eller annet som er en ytre påvirkning som gjør at din plan fra i går ikke funker like bra i dag. Og hvis du da har på skylapper som f.eks. «Nei, jeg har min plan, og den skal jeg gå for uansett hva» – da kan det hende at du taper mye på det, Så «følg vinden» er en form for tilpasningsdyktighet mens du går.

Hva er ditt beste råd til andre gründere?

Det aller viktigste er å tørre. Dette er ikke for alle. Veldig mange mennesker har masse gode ideer, men det som til syvende og sist avgjør om du lykkes, er standhaftigheten, om du dag ut og dag inn står i det og fortsetter å jobbe, altså. Så tør å satse, og stol på deg selv. Ta absolutt imot råd og formeninger og informasjon, men til syvende og sist, tør å stenge ute støyen og stå i det du tror på og det du mener er riktig. Så det å tørre er en stor del av løsningen, og i hvert fall for kvinner. Det er så mange som ikke tør på grunn av et eller annet, så tør å gjøre den lille idéen eller den lille magefølelsen, den gnisten du har som du egentlig har lyst til å satse på.  Tør å stole på deg selv, tør å satse på deg selv.

I en samtale med Dooropeners-partner Nina Ulstein som driver Lykkelig barndom, fant vi ut at hun egentlig hadde et livsmotto hun aldri hadde tenkt på som et livsmotto, nemlig «Alle skal ha det bra». I og med at hun er barne- og familieterapeut, så var jo det en fin match. Hva er ditt?

Jeg har et motto for meg selv som er min motivasjon i alt jeg gjør. Det er vel ikke et råd, men det er mitt mantra. «Jeg vil gjøre hva jeg vil, når jeg vil, hele tiden.»

Også kjent som en oppskrift på katastrofe!

Ikke sant. Men nei, poenget med det er bare at jeg vil skape en hverdag og et liv hvor jeg kan gjøre hva jeg vil, når jeg vil, hele tiden. Og det handler ikke om at jeg skal ha privatfly eller luksusditt og datt. Det handler om at jeg skal kunne gjøre det jeg har lyst til, for eksempel gå ut og spise på restaurant i dag. Uavhengig av hva det koster meg, hvis jeg har lyst til å ha med hele familien, så skal jeg kunne ha friheten til å kunne gjøre det. Jeg har lyst til å fylle tanken på akkurat denne bensinstasjonen uavhengig av hva bensinprisen er i dag. Og så har jeg et motto til som jeg også sier til alle: «Håp på det beste, forvent det verste, og ta det som kommer». Det er de to jeg lever etter.

***

FEM FUN FACTS OM MARLIN OG DIGITAL KANTINE:

• Hennes andre etternavn er Primdahl, som stammer fra Jylland.

• Familie: Foreldrene er danske, og hun er forlovet med en som er halvt dansk og har det særs flotte etternavnet Ladekarl.

• Hennes kjæreste eie: Østfoldbunaden Løkendrakten. Fordi det er hennes bestemor i Danmark som har brodert den.

• Bakgrunn: Påbegynt både eiendomsmegling og bachelor i entreprenørskap på Handelshøyskolen i Nydalen. Gikk ut i den store verden og ble entreprenør istedenfor.

• Hobbyer: Før var det reptiler, dans, sang og reiser. Nå er det eiendom – kjøp, renovering, salg og utleie.