Når Ole Christian reiser seg opp og presenterer selskapet sitt, så hører du ham. Det er noe eget med folk som har gått Befalsskolen – de kan kommunisere til mange samtidig, og de klarer å fange alles oppmerksomhet. Det er ikke uten grunn at offiserer beveger seg i retning av HR når de går over til en karriere i det sivile liv.

La oss starte med litt personalia, Ole Christian! Når er du født?

18. mai 1979. Da jeg var liten, trodde jeg at alle feiret min bursdag og gikk i tog for meg på 17. mai.

Hurra for 18. mai! Hvordan har du det med hobbyer?

Før trente jeg mye, og har spilt både hockey, fotball og amerikansk fotball.

Nå leser jeg mye, så å si bare fagbøker innen selvutvikling, psykologi, helse og mental trening. I tillegg isbader jeg så fort det er kaldt nok ute, og dusjer i iskaldt vann hver morgen året rundt. Jeg trener 2–3 ganger i uken også. Utover det liker jeg å koble av så ofte jeg kan fordi jeg har et ganske høyt tempo både i arbeidstiden og fritiden. Ellers har jeg alltid vært glad i å reise og trives veldig godt i Syden (verdens største land) der det er varmt, sol og strand. Jeg ser også en del på hockey når det er sesong fordi det er litt fartsfylt og skjer litt.

Med din bakgrunn er vi ikke så overrasket over isbadingen. Men summen av ens laster er som kjent konstant – hva er dine favorittkalorier?

Det er proteiner og fett. Og i helgene er det karbohydrater og alt for mye sukker – noe jeg forsøker å bli litt bedre på.

Hva tror du det var som gjorde at du lyktes i den første jobben du lyktes i?

Den første skikkelige fulltidsjobben min var i Ditt Distrikt som annonseselger. Der lyktes jeg fordi jeg turte å være modig. Jeg banket først på døra der da jeg ville ha jobb. Deretter holdt jeg fokus på arbeidsoppgavene mine, turte å jobbe mye, jeg turte å gjøre feil og jeg var sulten og nysgjerrig på å lære nye ting. Jeg har alltid turt å oppsøke ubehag og være litt utenfor komfortsonen.

Svenskene har sin Medelsvensson, vi har Ola Nordmann. Hvor mange av punktene på denne norsk-mann-som-pusher-førti-sjekklisten kan du svare ja på?

1. Barn – Ja.

2. Bikkje – Nei, men min bror har bikkje og moren til datteren min har, så jeg har nesten hund.

3. Familiebil med hengerfeste – Jeg har ikke familiebil med hengerfeste, men det er likevel en «familiebil».

4. Hytte (egen eller slektas) – Nei, men jeg drømmer om en hytte ved sjøen som jeg ikke har – enda – og det skal jeg ha så fort jeg får mulighet.

5. Medlem av minst to frivillige organisasjoner (dugnad i borettslag teller også) – Faktisk ikke, men jeg skulle ønske jeg hadde hatt tid og kapasitet til det. Vet ikke hvilken frivillig organisasjon enda.

6. Fredagstaco, alternativt fredagssushi – Det varierer, men det kan være enten taco, sushi eller grandis.

7. Sydenferie med barnevennlig plaskebasseng – Sydenferie er helt nydelig. Er ikke så farlig om det er plaskebasseng eller ikke, bare det er en strand i nærheten.

8. Grillings på verandaen – Helt klart, helt fra det begynner å bli litt varmt i lufta, til det ikke er noe hyggelig å stå på verandaen.

9. Minst ett benbrudd som en følge av å ha glemt egen biologisk alder i kampens hete på fotballbanen – Teller prolaps? I så fall, ja.

Total konformitet med middelklassen er ikke et mål i seg selv, så vi konstaterer med en viss lettelse at det ikke ble mer enn 72 prosentpoeng. En helt annen ting: Noen er sikre på at livet og karrieren bare er tilfeldigheter, andre er sikre på at ingenting er tilfeldig. Hva med deg – hvorfor ble du det du er blitt?

Jeg tror ikke det er tilfeldigheter, men heller et resultat av tidligere erfaringer og opplevelser. Jeg har alltid vært en positiv fyr. En kompis sa faktisk tidligere i år at «du har alltid vært så positiv til alt du, Ole Christian.»

Jeg tok lederutdanning på Befalsskolen og var troppssjef i HV i 18 år. Det har nok formet meg en god del. I tillegg har jeg hatt noen trøblete år som ung voksen i 20-årene med for mye fest og uteliv i dårlig miljø, noe som medførte en skummel hendelse i 2004 hvor foreldrene mine kom til Oslo fra Lillehammer og hentet meg hjem igjen. I tillegg gikk det skikkelig gærent i 2014 da jeg holdt på å ende alt på grunn av et destruktivt år. Men dette har fått meg til å bli den jeg er i dag, og jeg har kjent på ubehag, stått i endringer, jobbet med mitt eget hode, funnet teknikker som har styrket meg, både som person, far og forhåpentligvis som venn og som coach.

På bakgrunn av dette ble det helt naturlig å bli mentaltrener og ta denne utdannelsen. Litt som at puslebitene falt på plass. I tillegg underviser jeg nye elever som tar leder- og mentaltrenerutdannelse.

Jeg holder faktisk på å skrive bok nå om det å oppsøke ubehag, tørre å ta et lite steg utenfor komfortsonen og tørre å stå i det og gjøre de grepene som trengs. Det blir litt fra egen livs- og arbeidserfaring og det jeg hittil har lært om mental trening og lederutvikling.

Du er partner og styreleder i coachingselskapet Re Boot AS. Hva er viktigst for deg i jobben din? Og hva ønsker du å oppnå for selskapet?

Det er å være sulten og nysgjerrig på ny forskning og ny læring, og å være fleksibel og åpen for å prøve alt for å hjelpe kunder. Fleksibiliteten mener jeg er avgjørende for å lykkes sånn at det er lettere å tilpasse seg de fleste situasjoner. Da kommer også fordelen med å være nysgjerrig og tilegne seg ny kunnskap bra med.

Jeg ønsker å posisjonere selskapet mitt som et anerkjent coachingselskap med et rykte for å beviselig endre og hjelpe andre mennesker i sin rolle som leder, ansatt, idrettsutøver eller privatperson. Jeg ønsker å kunne tilby noe for alle, både de privatpersonene som ikke har 5–10 000 kr per måned til å bruke på en coach, og større organisasjoner som ønsker en varig endring og høyere prestasjoner. Jobben min er å hjelpe andre mennesker med å lykkes, og da mener jeg at man selv bør ha både erfaring, åpenhet og et genuint ønske om å la andre få skinne.

Det finnes to måter å være lykkelig på: å rett og slett nyte tilværelsen (f.eks. sitte med en kald pils og se Liverpool vs. Arsenal på 58-tommeren og tenke «dette, det er livet»), eller å lykkes med noe som ikke er så lett å få til (f.eks. vinne en nobelpris eller få et firma til å vokse). Hva med deg – er lykken et liv i palmesus og dus, eller finnes du noe du brenner for, noe du mener er viktig å utrette her i verden?

Jeg mener at det å være lykkelig er å tørre å tenke stort, langt frem, utvikle seg, være modig og nysgjerrig og mestre noe som i utgangspunktet er krevende. Jeg tror at de fleste, hvis de kunne fått velge fra øverste hylle, hadde forsøkt å oppsøke ubehag litt oftere. Men jeg tror også at det å være lykkelig er å kunne sitte på sofaen eller under en parasoll i syden med en god bok, eller bruke tid med venner og familie og oppleve litt hvile og avkobling, og bare se at verden noen ganger får passere i sitt eget tempo. Jeg tror at det å være lykkelig er veldig individuelt.

Jeg brenner for å forsøke å gjøre små grep hver dag for å få litt flere friske leveår og leve frisk lenger. Siden jeg selv har vært gjennom litt hard livserfaring og likevel reist meg, brenner jeg for å lære bort min egen erfaring som leder, privatperson og selger fordi jeg vet at det bor enormt mye mer i oss alle enn det vi selv tror når vi kjenner på kroppen at det er tomt.

—